Troms-politikere utfordrer Stortinget: Forsvarsbudsjettet må opp, landstyrkene må prioriteres

Hæren må rustes kraftig opp, Heimevernet må forsterkes, helikoptrene må bli på Bardufoss. Ukloke følger av forsvarsforliket i fjor kan endres til gode løsninger når landmakta skal opp til særskilt behandling før jul. Da har et nyvalgt storting fått tungtveiende anbefalinger – og til dels radikale løsninger – fra Troms.

Ett år etter at en tverrpolitisk gruppe vakte oppmerksomhet med å legge fram Troms-dokumentet som et felles innlegg i forsvarsdebatten, er oppfølgeren ute: ’Nasjonal landmakt’. Det er et vektig innspill i den opphetede debatten om framtidas norske landmakt; om utviklinga av Hæren og Heimevernet.

BASTION TROMS

Hvorfor skal lokalpolitikere i Troms så spille så offensivt på den nasjonale forsvarspolitiske arenaen?
– Forsvar er et nasjonalt politisk anliggende, men Troms er selve forsvarsfylket. Da må noen av oss også være forsvarspolitikere, forklarer hærføreren bak Troms-dokumentet 2, fylkesrådsleder i Troms, Willy Ørnebakk (A).

Hæren skal brukes der den trengs, men størstedelen av den landmilitære kampkraften produseres i Troms, minner Ørnebakk om, selv med militær bakgrunn. – Det er ikke uten grunn at vi snakker om ’Bastion Troms’: Et nettverk av militære installasjoner det ikke finnes noe i nærheten av ellers i Norge.

– Troms og Ofoten er en bastion av dimensjoner. Det er her vi må forberede oss på å forsvare landet; det er her vi må produsere landmakt og ta i mot allierte forsterkninger.

Og vi må også forsvare Forsvaret!

FORSVARET ANGREPET

For Forsvaret, og i særdeleshet landstyrkene, har i årevis vært under angrep, mener en av frontfigurene bak landmaktdokumentet, Bardu-ordfører Toralf Heimdal (SP). – Med underfinansiering over mange år har Stortinget latt spesielt Hæren forvitre. – Men, sier Heimdal, – vi er overhodet ikke ute etter å fordele skyld. Vi har kun ett mål: Gjenreise det som har seget sammen, få på plass troverdig landstridsevne.

Et militært forsvar som duger er dyrt. – Men vi er vel villige til å betale mer for å forsikre oss, for å forsvare verdiene våre? spør leder for Midt-Troms regionråd, Geir-Inge Sivertsen (H), retorisk.

– Selv om det for ei tid går ut over andre, alltid viktige samfunnsområder, også velferdsgoder? For kan vi ikke forsvare landet i en krise, kan vi heller ikke bevare velferden!

Som sentralstyremedlem i Høyre har Sivertsen vært tett på prosessen inn mot langtidsplanen. Likevel står han støtt bak Troms-dokumentene, selv om de på noen områder går på tvers av det hans parti har lagt fram i regjering – og fått flertall for – i Stortinget. – Sånn må det være i et demokrati, sier Sivertsen. – Det er nettopp for å forsvare demokratiet vi trenger et sterkt forsvar!

POLITISK KAMP

Også Arbeiderparti-ordfører Nils Foshaug fra Målselv har måttet stå opp mot egen partiledelse, særlig i spørsmålet om hovedbasen og Bell-helikoptrene på Bardufoss. Men også partidemokratiet kan virke. På landsmøtet i april lykkes det å få partiet til å programfest helikoptre til Hæren – på Bardufoss.

– Det er helt nødvendig å få partiene – alle partiene – med seg, framholder partikollega og ordfører i Sørreisa, Jan-Eirik Nordahl (A). – Derfor tenker vi ikke partipolitisk valgkamp når vi legger fram Troms-dokumentet 2, midt i valgkampen. Men forsvar er nå en gang en viktig valgsak, og vi gir med dette alle partier og kandidater gode argumenter. Vi håper de alle vil bruke dem, ikke så mye mot hverandre i kamp om plasser på Tromsbenken, men for felles kamp fra den nyvalgte Tromsbenken utpå høsten!

– Like fullt, understreker fylkesrådsleder Willy Ørnebakk, – er heller ikke dette Troms-dokumentet på noen måte et lokalpolitisk innspill. Det er et forsvarspolitisk, nasjonalt, innspill fra forsvarsfylket Troms. Her hvor vi kjenner virkeligheten, har soldater med støvlene på – og trusselen hengende over hodet.

Derfor, forklarer strategene bak Troms-innspillet, skal troppene i Nord-Norge samles i en felles front for å styrke Forsvaret. Et forsvar av hele landet, som krever opptrapping i nord.

FINNMARK FØRST

– Det er et Troms-dokument, men kan ligne på et Finnmarks-dokument, påpeker Dag Sigurd Brustind (H), leder for Sør-Troms regionråd. Den mangeårige hæroffiseren viser til at dokumentet argumenterer stekt for økt militær tilstedeværelse i Finnmark, for å bygge en mer solid forsvarsterskel.

– Ved krise og krig må norske styrker om mulig være til stede først. Å ta tilbake tapt territorium er tungt. Men må det gjøres, må vi ha landstyrker. Og skal vi være først, for å forhindre angrep, må våre styrker i hvert fall være på plass, for å holde kontroll. Derfor trenger vi en hær med større utholdenhet, som i større grad enn i dag kan vise politisk vilje og militær evne nettopp i Finnmark, framholder Brustind.

Norge er avhengig av alliert forsterkning ved alvorlig krise. – Allierte er ikke forplikta til å støtte oss militært, det må vi alltid jobbe for, minner Harstad-ordfører Marianne Bremnes (A) om. – Først og fremst må vi vise vilje og ha evne til sjøl å forsvare oss. Samtidig må vi sikre mottak av allierte styrker, både på kysten og innlandet. Og vi må få størst mulig alliert aktivitet, med utdanning, trening og øving. Flest mulig bør være trent under arktiske forhold når de settes inn. Da må vi sørge for størst mulig kapasitet for alliert utdanning og trening.

TO PROSENT

Et flertall på det nye stortinget vil være programforpliktet til å øke forsvarsbudsjettet til to prosent av brutto nasjonalprodukt. Derfor legger Troms-dokumentet 2 dette til grunn som økonomisk ramme.

– Vi må opp på to prosent, og vi må prioritere landstyrker innafor økningen dette gir, framholder Bardu-ordfører Toralf Heimdal. – Det haster, mer enn folk har godt av å vite, å skaffe nytt materiell til Hæren. Flere vedtatte anskaffelser er skjøvet på i år etter år. Særlig kritisk er det med artilleriet. Det kan ikke vente lenger. Så må nye stridsvogner på plass, snarest mulig.

Det er store materiellanskaffelser Troms-dokumentet 2 mener er nødvendig. – Ja, hvis vi skal kunne stille to brigader, som Forsvarssjefen har anbefalt, må vi nødvendigvis ha materiell til begge, og det har vi ikke i dag. Derfor må vi ha langt flere stridsvogner og artilleriskyts – og ikke minst: flere soldater.

100.000 disponible soldater. Dét mener Troms-politikerne at landstyrkene må kunne stille. – Det er også to prosent, minner Heimdal om, – to prosent av befolkninga.

60.000 av disse bør være i heimevernsstrukturen, forklarer Heimdal. – Den militære ledelsen mener de ikke har bruk for så mange. Det får så være. Som politikere må vi spørre hva samfunnet har bruk for, for å bidra til sikkerhet og trygghet der folk bor, over hele landet. Da må vi ha heimevern.

TO BASER

Hovedbase og hærhelikoptre er hete saker i forsvarsdebatten i nord. Målselv-ordfører Nils Foshaug (A) stiller seg kritisk Stortingets vedtak om å flytte 339 skvadron, legge ned 139 luftving og i praksis avvikle hovedbasen.

– Stortingsflertallet har etter mitt syn fattet et uheldig vedtak. Det er uheldig, det er uklokt – og det er unødvendig. Dette dokumentet foreslår en alternativ løsning.

Skyttergravene må rømmes og nye løsninger finnes, fastslår Foshaug. Som har en enkel løsning et samlet storting enkelt må kunne samles bak: – Det er forståelse for at både spesialstyrkene og Hæren har åpenbare behov for helikopterstøtte. Anskaffelser er utreda, tilbud er mottatt. Med to prosent er det bare å finne fram utredningen, finne penger – og kjøpe. Som det er bestemt med nye politihelikoptre.

Spesialstyrkene og landstyrkene må ha hver sine helikoptre, hvert sitt spesialiserte fagmiljø, ved hver sin base – i hver sin skvadron, anbefaler Troms-dokumentet 2: Helikopterbase nord med 339 skvadron på Bardufoss og Helikopterbase Sør med 720 skvadron på Rygge.

– Og la det være klart, sier Målselv-ordføreren: – Vi i Troms står samla bak at Bell-maskinene skal være på Bardufoss. Når spesialstyrkene får egne helikoptre, må alle Hærens Bell 412 tilbake til Bardufoss – til støtte for landoperasjoner.